This should redirect to the frontend url, but the redirection has been paused for now. Reduser matavfall hjemme
Et sunt og balansert kosthold gir deg alle næringsstoffene som kroppen din trenger. Men fremfor alt gir god mat glede samtidig som det lar oss smake på retter fra andre kulturer. Imidlertid kan matlaging være en del av et mindre hyggelig fenomen, nemlig matsvinn.
Matsvinn oppstår når vi kaster spiselig mat.
Denne sløsingen kan forekomme på flere nivåer i produktets livssyklus, både i produksjonen, distribusjonen, oppbevaringen og tilberedningen. Likevel blir ikke alle produkter kastet i like store mengder. Frukt og grønnsaker er de produktene som det sløses mest med.
I gjennomsnitt kaster hver av oss 20 kg mat i året, og 7 kg av denne ligger fremdeles urørt i emballasjen. Dette skjer ofte til tross for at vi ønsker å bli mer miljøvennlige.
Utfordringen vi står ovenfor i dag er derfor å bruke ressursene på en bedre måte – både personlig og med tanke på miljøet. Både forbrukerne og andre aktører har en viktig rolle når det kommer til det å bekjempe matsvinn.
Individuelt kan vi for eksempel endre noen av vanene våre for å bidra til å redusere matsvinn. Hva bør vi gjøre? Her er noen tips.
Vi stiller oss det samme spørsmålet hver dag: «Hva skal vi ha til middag i dag?» Kjøleskapet blir åpnet, kjøkkenskapet blir åpnet, vi begynner å tvile og til slutt bestiller vi mat levert på døra. Hvis vi gjør dette flere ganger i uken, kaster vi store mengder mat som vi ikke får brukt.
Du kan gjøre noe med det ved å lage ukeplan for middagsmaten.
Denne metoden har flere fordeler. For det første sparer du mye tid når du skal handle. Du slipper å gå frem og tilbake mellom hyllene på butikken mens du lurer på hva du skal kjøpe. For det andre kjøper du kun det du trenger. Ingen impulskjøp og unødvendig lagring.
Og for de tredje slipper du å tenke på hva du skal lage til middag når du står foran kjøleskapet…
I tillegg bidrar dette til at du kan planlegge hva du spiser i løpet av dagen / uken, slik at rettene blir mer varierte. Du kan også planlegge slik at du slipper å spise det samme to dager på rad.
Hvis du oppbevarer matvarene riktig, vil du merke at du kaster mindre mat og reduserer sløsingen.
Når du konserverer en matvare, kan du spise den noen dager, noen måneder eller inntil flere år etter at den ble høstet, slaktet eller produsert. Hvete og røde bønner for eksempel kan spises inntil 30 år etter at de ble pakket! Næringsinnholdet reduseres og smaken blir svakere med tiden, men denne konserveringsmåten har som mål å oppbevare produktet så lenge som mulig før du spiser det, samtidig som smaken og næringsinnholdet blir bevart. Selvfølgelig er også målet å forhindre at bakterier, sopp og mikroorganismer får utvikle seg.
Og en stor takk til kjøleskapet som lar oss oppbevare matvarene våre lenger. Ulempen med å oppbevare et produkt kjølig, er at du kan beholde det i en kortere periode enn om du konserverer matvarene. Kjøleskapet bruker i tillegg strøm.
Imidlertid finnes det ulike konserveringsmetoder basert på forskjellige teknikker: Du kan konservere ved hjelp av varme eller kulde, atmosfæreendring, eliminering av vann og forsuring.
1) Hermetisering innebærer at du steriliserer ved hjelp av varme i hermetiske beholdere (i glass eller metallbokser). Med denne konserveringsmetoden plasserer du matvarene i beholdere, fjerner luften og varmer dem opp til en høy temperatur (vanligvis 110 til 120°C), for å drepe mikroorganismer og unngå påfølgende bakterieutvikling. Den største fordelen med denne metoden, er at du kan oppbevare matvarene svært lenge.
2) Tørking og gjæring av matvarer er eldgamle teknikker som bevarer enkelte matvarer nesten til evig tid (med visse forbehold).
Når du tørker en matvare, bevarer du enzymene, næringsstoffene og vitaminene i maten, såfremt den inneholder vann. Du kan tørke alt fra frukt, grønnsaker, urter, kjøtt til fisk. Når de er vakuumpakket, kan enkelte produkter, som blant annet sopp, oppbevares i flere måneder i romtemperatur. Andre produkter som kjøtt og fisk kan oppbevares i kjøleskapet i ett år. For å oppnå et best mulig resultat på tørkingen anbefaler vi at du går til innkjøp av en tørkeovn.
Ved gjæring kan du lagre selvdyrkede grønnsaker i fryseren eller hermetiske bokser. Slik gjør du: Du putter hele eller oppkuttede grønnsaker i en beholder med litt salt, heller på vann, lukker beholderen hermetisk og… venter til melkesyrebakteriene som finnes naturlig i grønnsakene begynner å utvikle seg.
Melkesyrebakteriene vil utvikle seg og syrne blandingen slik at ikke andre bakterier får utvikle seg. Denne teknikken lar deg også beholde grønnsakene i flere måneder.
3) Konservering med salt, sukker eller olje har som mål å forhindre at bakterier, mugg og andre bakterier får utvikle seg i vannet. Matvarene får også en bedre smak, og du kan variere oppskriftene (for eksempel tørrfisk, syltetøy, sitron i olje mm.).
4) Du kan også prøve å lage din egen emballasje i bivoks for å redusere avfallsmengden når du er på tur.
Bruk av matrester gjør at du unngår å sløse med maten. For deg som er opptatt av miljø, økonomi og smak: Lær deg å gi restene nytt liv!
Men før du kan forvandle restene til noe godt, må du lære å oppbevare dem riktig. Legg matrestene i hermetiske bokser for å gi dem lengst mulig levetid. Du kan også bruke fryseposer eller plastfolie. Husk bare å sette restene inn i kjøleskapet raskt for å gi dem lengst mulig levetid. La matrestene avkjøles før du setter dem i kjøleskapet, men ikke la dem stå lenger enn to timer i romtemperatur.
Det er en kunst å bruke opp restene. Eller kanskje du vil kalle det å være kreativ eller finurlig. Sørg for at du har de ingrediensene du trenger for å kunne lage nye retter av restene i bakhånd: egg, butterdeig, pizzadeig, fløte, ost, buljong, tomatsaus, brødrasp … Sett i gang og lag terte, grateng, sufflé; pizza, suppe og omelett av det du har i kjøleskapet.